The Monster letters | dyslexia awareness month 28

The Monster letters | dyslexia awareness month day 28

The letters themselves isn’t what’s scary to most, it’s the feeling of not being able to preform like everyone else, the shame and guilt. The letters is just a reminder of how stupid one feels. Many of them can actually read more then they are willingly admitting or even is aware of, but the trauma and meaning behind the letters are just too much.
I read a paper a few years back that argued that many with dyslexia have similar amounts of guilt and shame as someone who had experienced being raped. An interesting find, ofc it’s not like this for everyone, but interesting nonetheless and something to think about!

Monster bokstavene | dysleksi månede dag 28

Det er ikke bokstavene i seg selv som er skremmende for de fleste, det er følelsen av å ikke kunne prestere som alle andre, skammen og skyldfølelsen. Bokstavene er bare en påminnelse om hvor dum man føler seg. Mange av dem kan faktisk lese mer enn de villig innrømmer eller til og med er klar over, men traumene og betydning bak bokstavene blir rett og slett for mye.
Jeg leste en artikkel for noen år siden som argumenterte med at mange med dysleksi har lignende mengder skyldfølelse og skam som noen som har opplevd å bli voldtatt. Et interessant funn, selvfølgelig er det ikke slik for alle, men interessant likevel og noe å tenke på!